Visste du at maten vi kaster i Norge kunne mettet en halv million mennesker?
Det kommer fram i NORSUS-rapporten «Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet 2021». Rapporten slår fast at matsvinnet fra matbransjen, offentlig sektor og husholdningene utgjorde 400.000 tonn i Norge i 2020.
Norske husholdninger står for det meste av matkastingen og kaster 216.000 tonn mat hvert år. Matsvinnet i husholdningene er kun redusert med 6 prosent siden målingene startet i 2015. Målet er å halvere det totale matsvinnet innen 2030.
Reduksjon i matsvinnet hos forbruker er nøkkelen til å oppnå dette målet. Hvorfor ser vi ikke en større nedgang i matkastingen i husholdningene? Påvirker dagligvarekjedenes reklamekampanjer matsvinnet hos forbruker?
«Vi gir oss aldri på pris!», «Grunn nummer 1 alltid lave priser», «Gjør det billig!». Dette er noen av overskriftene i norske dagligvarekjeders hovedbudskap til forbrukerne. Det er liten tvil om at et budskap om lave priser brukes som den fremste reklamestrategien for å lokke norske forbrukere til å velge dagligvarebutikk.
Et resultat av et slikt budskapet kan være at forbrukeren påvirkes til å gjøre større dagligvareinnkjøp enn nødvendig eller rett og slett påvirkes til å gjøre feil innkjøp som resulterer i matsvinn i husholdningen.
En av de eldste reklamekanalene som fremdeles brukes aktivt av dagligvarekjedene er tilbudsaviser som plasseres i tusenvis av norske postkasser. Reklame vil alltid være en del av kjøpmannens virkemiddel for å lokke kunder til sin butikk, men spørsmålet er om tilbudsavisene har gått ut på dato?
Tilbudsavisene er nok en kanal som benyttes for å spre budskapet om at mat er billig. Realiteten er at det med dagens utvikling i verden blir mer og mer kostbart å kaste mat både for mennesker og miljøet.
Reklameavisene distribueres til alle forbrukere som ikke har merket sin postkasse med at de ikke ønsker slik reklame. Burde det ikke heller være slik at forbrukere som ønsker fysisk reklame tilsendt registrer et slikt ønske hos dagligvarekjeden?
Med rådende praksis er det rimelig å anta at mange tusen tonn reklameaviser for norsk dagligvarebransje havner rett i søpla uten at noen leser reklamen. I Danmark har Coop drevet en årelang kamp for å forsøke å få myndighetene til å forby tilbudsaviser. Argumentet er at kundene som ønsker det har tilgang til tilbudene på digitale plattformer og at papiravisene er sløsing med verdifulle ressurser.
Vi utfordrer aktørene i norsk dagligvarebransje til å gjøre om på dagens praksis og bare sende ut reklameavisene til kundene som aktivt registrerer et ønske om å motta slik reklame. Dette vil gi et bærekraftig bidrag til både miljø og samfunn, og samtidig være et lite skritt på veien mot å tone ned noen av de store overskriftene om at mat i Norge bare er billig når det i realiteten er så kostbart for oss alle å kaste mat.
0 kommentarer